”Dette er veldig fint!”, var første kommentar etter at juryen hadde hørt gjennom spottene. Ni hoder nikket samtykkende. Mange mente dessuten at ”Vi snakkes”-konseptet fungerer enda bedre på radio enn på TV. Det er godt tenkt, skrevet og produsert, og selv om de mange scenene i spottene spenner fra de helt store følelsene til ganske små vitser, oppleves de aldri som klisjeer. Modig gjort, og fint å høre på.

”Morsomt”. ”Innmari morsomt, altså”. Det er mulig at den fulltallige, og dermed store juryforsamlingen gjorde det vanskelig å uttale seg utdypende. Etter litt kremting ble det imidlertid enighet om at dette er gode idéer som passer bra for Sørlandschips, og at selv om enkelte ikke var helt overbevist når det gjaldt produksjonskvaliteten, var dette alt i alt noen fint gjennomførte små spotter.

Under her, et gulv, en katt. Se sol, sa los. De absurde Pizza da Mimmo-spottene var utvilsomt møtets mest diskuterte, og juryen var usikker. Mange syntes for eksempel at innledningene var fantastiske, men at den engelske voicen var helt feil. Men så var det kanskje meningen at den skulle være feil. Nei? Pip-pip-pip-pip. Og så til Helgelandskysten.