I en runde (igjen) som ikke gjorde at juryen gikk bananas i avdelingen for superlativer var det denne enkeltstående spoten for Infernofestivalen som ble kronet med gull. Metalfolket er som kjent glade i alt som oser av gull, glitter og glam, så vi håper de gleder seg over å motta denne utmerkelsen. Enkel og morsom var ord som ble uttalt rundt bordet, og selv om det muligens ikke er glede som er Infernofestivalens kjerneverdi, var det i hvert fall det den brakte med seg inn i denne juryeringen.

Hvem,, hva, hvor er døden? Eksistensielle spørsmål som ikke ble stilt etter en lang natt med telys og rødvin, men i denne runden av Sølvmikken. Og siden juryen raskt kom til slutningen om at vi ikke kan tenke som vanlige folk, ønsker vi å premiere denne spoten med sølv. Her var det noe fint, og noe som ikke var så fint. Ideen, for eksempel, er god. Uttaket er det litt mer å si på. Vi savnet både et klart vendepunkt og at håret reiser seg på muskuløse underarmer. Allikevel; sølv er ikke nederlag, men en medalje som er etter gull.

Og turen går til……Barcelona og Roma og en hel rekke andre steder denne gangen. Vi synger og krangler oss fra Bergen til Syden og det som bedre er. Vi likte best spoten med krangling, muligens siden synging er et radiogrep som kanskje er brukt før. Fin og hyggelig. Ord som er brukt før, men langt fra har mistet sin mening av den grunn. Og valøren ble som fargen du får etter en uke i Spanien; bronse.